take a sad song and make it better
Fordi jeg gikk rundt og sang (les: nynna når absolutt ingen kunne høre meg) på denne på jobben i går, og ikke fikk den ut av hodet. Og den er der fortsatt. Så jeg måtte bare høre’n igjen. laaa la la lalalalaaa lizm
Kanskje det er våren som kommer? Det er enten denne sangen eller Pink Floyds Mother som haunter meg for tida.
soundtrack of the existential day
Hvis en ting eksisterer, som med følge av at hvis den eksisterer så eksisterer det noe som kan møtes på i rom, så eksisterer det også noe ”external to our minds”. Med ”our minds” menes da sinnet til alle levende mennesker. ”Things to be met with in space” gir altså automatisk ”things external to our minds”. Men ”things external to our minds” gir ikke ”things to be met with in space”, siden f.eks dyrs smerte er utenfor våre (altså menneskers) sinn (s. 142), men kan ikke møtes på i rom.
Sånt blir man gal av. Derfor trenger man f.eks
Isis - Wrist of Kings
- for dag med funderinger, grå himmel og fullføring av filosofioppgave.
here’s a song for ya
La meg presentere: Vanilla Fudge - You keep me hanging on
Det er go’sangen sin, det!
i added a little rain sound
Det bare regner.
Og regner.
Jeg har fortsatt høstfølelsen i meg. Litt snø har dekket bakken i korte perioder, men den forsvinner fort, og vinteren går over i høst igjen.
Jeg kjørte til Oslo søndag kveld, og sannelig, omtrent ved Vestby begynte regnet å gå over i sludd! Da jeg var kommet helt inn til Oslo, snødde det. Yeay, tenkte jeg. Vinterfølelse. Og da jeg parkerte ved studentbyen, ble jeg møtt med hvite trær og nymåkede veier.
Men da jeg våknet mandag morra, var snøen utafor utgangsdøra blitt glattis. Da jeg vandret til min første forelesning dette semesteret, var det nesten ikke noe hvitt igjen. Og da jeg om ettermiddagen kjørte tilbake fra Oslo, ble jeg igjen kjørende i regnet.
Og det var blitt høst igjen.
balsam
TAKK til Ragnhild for denne versjonen som jeg sikkert aldri hadde hørt hadde det ikke vært for det mystiske og oppdagelsesrike bloggernettverket jeg har blitt avhengig av.
Det finnes ikke et instrument som celloen.
Og det slår meg mens jeg hører på den, at for hver ting jeg lærer, innser jeg at det finnes så utrolig mye jeg ikke vet.
Jeg vet mindre og mindre (?)
Jeg vet ikke at jeg ingenting vet, men jeg vet at jeg lite vet!
my favourite christmas song
sudden urge to share lyrics
Kanskje det er fordi jeg sitter med en kopp te og hører på gamle og støvete lp-plater (merk: jeg hevder ikke med det at platene er støvete fordi dem er gamle, det kan godt være, og er nok, en annen årsaksforklaring). Eller kanskje det er fordi jeg plutselig kom på denne teksten i går kveld. Uansett, den fortjener å bli lest.
Jeg hadde i utgangspunktet bare tenkt å quote et vers, men klarte ikke. Låta ble satt sammen og utgitt etter Jims død. Jeg syns dere burde vite det.
Jim Morrison & The Doors - Ghost song
Awake. (les mer …)
