lykken er
en ny ipod touch kjøpt litt billigere i Kina, fylt med deilige låter og fantastiske filmer, med nettleser og mailsjekker, med kart og kalender.

Ja, noen ganger kan lykke kjøpes.
lykken er
å lese en bok, og halvveis i den oppdage at forfatteren har skrevet om yndlingsbandet ditt, ikke på en hyllende måte, ikke på en nedsettende måte, men kanskje på den beste måten - hvor hovedpersonen blir rørt (ikke til tårer-rørt, da, men you know) av bandet, av tekstene, hvor hovedpersonen kjenner seg igjen, hvor bandet har en innvirkning på hovedpersonen, og hvor hovedpersonen bor på det samme hotellet som både vokalisten i bandet og en annen stor forfatter endte sine dager på, hvor fantastisk er det ikke å oppdage det midt i en bok du leser?
Forøvrig ikke fullt så mye lykke å lese feilopplysninger. Men det er bare en fillesak, og alle kan jo ikke vite alt heller. …eller er det jeg som har tatt feil?
(jeg lover, ska lese pensum nå)
lykken er
…en kopp Blackcurrant tea i en ny tekopp funnet på opphørssalg, gode ullsokker og cden Come On Die Young av Mogwai.
lykken er
… å sitte i et lite rom etter prøve-eksamen med pianolæreren og to med-pianoelever det siste året på videregående, når alt du egentlig gjør er å grue deg til eksamen, eller glede deg til den er over, og læreren snakker om det forstående. Du sitter der med to medelever, den ene bedre, den andre dårligere enn deg, og det er ikke noe du tror, det er noe du vet, og de to andre, og alle andre, de vet det også. Den ene har potensiale til å gå videre med det, på en eller annen måte. Dere to andre har ikke det, har ikke teknikken, og kanskje ikke viljen heller. Du sitter der og vet at fingrene dine kan svikte deg når du trenger dem mest, og aldri i verden blir du pianist, enten du vil eller ikke. Ikke at jeg ville, men det spiller ingen rolle. (les mer …)
