so, so you think you can tell heaven from hell
Så du synes kanskje at folk her i Norge ikke er spesielt snille mot dyr? Vi gikk på en bro over en bred vei midt i tykkeste asfaltjungelen i Tianjin, og tror du ikke vi får se verste dyremarkedet.
Antakeligvis er alle disse hundevalpene i den trange pappeska hele dagen i flere dager, helt til noen vil kjøpe dem. Antakeligvis må de små musene løpe i sine hjul i mange mange dager.
Og du synes dyra i dyrebutikker i Norge har det ille?
jeg må lære meg
at andres ord ikke er lov, at alt ikke alltid må følge samfunnets normer, at jeg ikke må følge i andres fotspor selv om det er den vanligste og letteste vei å gå. At selv om 99 % mener at sånn må det være, sånn bør det være, så trenger ikke jeg å mene det samme. At alt må ikke være så fordømt oppstipla. At jeg kan ha mine egne grunner, som ikke er basert på de samme grunninnstillingene og det samme grunnlaget som andre baserer sine grunner på. Mine argumenter kan godt bryte med menneskehetens fastlåste oppfatninger. Jeg trenger ikke å forklare på samme måte som andre forklarer, selv om det virker som det mest logiske. For det trenger det ikke å være. Det er ikke svarthvitt, det er ingen absolutte spilleregler, deres ord er ikke nødvendigvis min lov. Det må jeg lære meg.
ord om ord og sånn
“… og bruker fuktighetskrem, da…”
“Hæh? Hva sa du? Fuktighetskrem?!”
“Eh… ja?”
“Hahahah, hvorfor sier du ikke bare krem, eller lotion eller noe? Fuktighetskrem?! Hahaha!”
Det har jeg aldri tenkt over før, (les mer …)
og det var det beste innlegget jeg hadde lest på lenge
SKRIV LANGT, sa de, alle sammen. SKRIV MYE. Minst tre sider. Og jeg slet meg til tre sider. Aldri i verden om jeg klarte mer enn det. Minst tre sider, maks seks, og de andre klaga over den øvre grensa. De kunne ikke fatte og begripe hvordan de skulle kunne presse inn alt på seks sider. Og jeg satt der. Litt misunnelig. Og prøvde å fylle den resterende obligatoriske tredjedelen med etellerannet relevant. (les mer …)
you can’t see me now
“Jeg er bare en illusjon av meg selv,” skrev jeg til Kristine på messenger i ettermiddag, uten å tenke så mye nærmere over saken, men jammen har ho ikke blogget om det også. Det fikk meg til å tenke. På illusjonen meg.
leftie
Jeg er venstrehendt. Husker du bøkene fra begynnelsen av barneskolen, hvor man skulle følge en oppstipla linje for å lære seg penskrift? Vel, dette var første gangen jeg oppdaga hvor kjipt det kan være å skrive med feil hånd. Disse bøkene er ikke laga for oss. Kalligrafi er omtrent umulig.
