Pseudologos - pseudonotater

Jeg bare følte for det. Litt sånn Fresh Start, bare at det ikke er noen ny start. Ikke egentlig. Men hver vår føles jo litt som en ny start, muligheter åpner seg og alt er mulig osv. Og mine spionerende/overvåkende/granskende/whatever-you-want-them-to-be-øyne måtte vike. Lenge leve minimalisme!

Lenge leve franske filmer også forresten.
(Bortsett fra en viss en, men det er egentlig litt tilgitt nå. Jeg husker bare Franck..)

Ja, for det er lov å være litt jentete noen ganger også, er det ikke?

men jeg greier bare ikke å lese blogger hvor det syder og koker av orddelingsfeil. Jeg har prøvd. Jeg har gitt bloggene en sjanse. Men jeg klarer det bare ikke.

Jeg sier ikke at bloggerne taper på det. Jeg sier ikke at dem burde begynne å skrive riktig heller, dem får styre det sjæl. Jeg skriver jo heller ikke korrekt bokmål hele tida.

Kan hende er det jeg som taper på det, som kunne enjoya mange blogginnlegg eller lært mye fornuftig.

Men det er bare et eller annet som sier KLIKK og jeg må lukke siden…

Så jeg vet ikke om orddelingsreglene jeg har fått skikkelig spikra inn egentlig er positivt eller ikke?

Vi er så avhengige av internett for tida. Av å ha en datamaskin i nærheten til enhver tid. Får nesten abstinenser hvis vi ikke kommer på nett, er tilgjengelige på flere kommunikasjonskanaler, får lest overskriftene på nettavisene eller har mulighet til å søke opp hva enn vi måtte trenge av informasjon. Vi bruker timesvis foran skjermen hver dag.

Men når jeg er på ferie, og endelig kommer over en datamaskin jeg kan bruke til å bli en del av verden igjen, går det maks ti minutter før jeg har sjekka alt det jeg har å sjekke. Ti minutter på å ta igjen flere dager foran pc’n, alt det jeg ellers ville brukt så utrolig mye tid på. Og jeg føler jeg ikke har bruk for en data på en god stund.

Hva gjør jeg egentlig foran skjermen alle disse timene?

PS: det verste med å komme hjem fra Kina til pc’n min var alle blogginnleggene som lå og venta på å bli lest. Så jeg sletta alle. Poster får være poster tenkte jeg, og gikk sikkert glipp av mye viktig. Men selv om verden hadde rulla et stykke, hadde jo jeg også rulla ganske langt. Og det viktigste er jo at jeg leser de jeg har tid og lyst til å lese, er det ikke?

Jeg har lyst til å blogge om dagens kunder, men for det første jobber jeg ikke så mye for tida, og for det andre er ikke kundene så veldig gøyale når jeg først jobber heller. Det nærmeste jeg kom i dag var en dame som likte å skravle. Ho la ut i det vide og det brede om hvorfor ho kjøpte en slik blender (les mer …)

SKRIV LANGT, sa de, alle sammen. SKRIV MYE. Minst tre sider. Og jeg slet meg til tre sider. Aldri i verden om jeg klarte mer enn det. Minst tre sider, maks seks, og de andre klaga over den øvre grensa. De kunne ikke fatte og begripe hvordan de skulle kunne presse inn alt på seks sider. Og jeg satt der. Litt misunnelig. Og prøvde å fylle den resterende obligatoriske tredjedelen med etellerannet relevant. (les mer …)

 Søkemotor er en betegnelse for en type programvare som leter frem nettsider på internett som samsvarer med et gitt søk, og rangerer disse etter hva den oppfatter som mest relevant. (Wikipedia)

Mest relevant. Akkurat ja. (les mer …)

…når min mor under middagen, mens jeg spiser de siste restene av kjøttet på kotelettbeinet, slenger ut blogg-overskriften “Jeg - en gnager”…

TAKK til Ragnhild for denne versjonen som jeg sikkert aldri hadde hørt hadde det ikke vært for det mystiske og oppdagelsesrike bloggernettverket jeg har blitt avhengig av.

Det finnes ikke et instrument som celloen.

Og det slår meg mens jeg hører på den, at for hver ting jeg lærer, innser jeg at det finnes så utrolig mye jeg ikke vet.

Jeg vet mindre og mindre (?)

Jeg vet ikke at jeg ingenting vet, men jeg vet at jeg lite vet!

1. Nekropolis - den historiske bloggen
2. Jinglepaper Studio
3. Pseudologos

yeay!

Så, dette er hva jeg har gjort den siste timen, selv om jeg har eksamen i morra. Sånn er livet folkens. Men hadde du kunnet se en animasjon av innsiden av hue mitt nå, hadde du sett en sånn “sky” som ofte tegnes i f.eks Donald-serier for å illustrere en skikkelig fight med armer og bein stikkende ut om hverandre. Bortsett fra at armene og beina hadde vært erstatta av musikkeksempler på nasjonalsanger, cuecaer og koramusikk, diverse faguttrykk på både norsk og engelsk som kan få hvem som helst til å bli surrete, samt nydelige teorier og kategoriseringer av verdens musikk sett fra et antropologisk og sosiologisk musikkforsker-syn.

Tolv timer til eksamen. I better sleep.