Pseudologos - pseudonotater

Jeg fatter det ikke. Det er ufattelig. Ihvertfall for meg. Hvordan kan en bok med så mye dybde, så mye personlighet og så mye liggende under overflaten, i mørket, eller kanskje heller i skyggesiden… Hvordan kan den gå hen og bli en så overfladisk film? Hvordan kan den miste sjelen sin? Hvordan kan noen ta Anna Gavaldas bok og gjøre den om til en film som “Sammen er vi mindre alene” er?

Hva skjedde egentlig?

Såklart, man får ikke en hel bok inn i en halvannen times film. Man klarer ikke å skape nøyaktig den samme stemningen med bilder som med ord. Eller omvendt. MEN ÆRLIG TALT.

Hva med hennes kunsterlige anerkjennelse? Hva med samtalene mellom Philou og Camille? (Fem sekunder var virkelig ikke nok..) Hva med hvordan bestemoren lot Franck sovne i stolen fordi ho var så glad for å få besøk? Hva med hvorfor de dro til griseslaktingen? Og hvorfor skjedde alt så fort, knips knips knips?

Ni tideler av boka er jo fordufta.. Skuffa.

Også med Audrey da. Audrey fortjener bedre filmer. He was SOO beautiful, though…

as
every
event changes my
life, as I constantly
fail to communicate,
or
rather to understand,
to love,
to be loved

To photograph a face
is to photograph the soul
behind it.

Photography is truth
truth twenty four times a second

Jean-Luc Godard

Som den Loe-fan jeg jo er, måtte jeg selvfølgelig se Tatt av kvinnen som har kommet på dvd (av uforklarlige grunner klarte jeg aldri å samle meg selv sammen for å se den på kino). Jeg har ikke tenkt å analysere filmen, men mitt umiddelbare inntrykk var ganske positivt. Det er en stund sia jeg leste boka (som sikkert er BRA (les mer …)

Noen ganger siver det røkelukt inn i hybelen min. Jeg er ikke helt sikker på hvor den kommer inn hen, men det virker som den omringer meg fra tre sider: vinduet, døra og badet. Døra er forsåvidt grei. Jeg deler jo gang med en røker. Vinduet kan vel også forklares, siden det sikkert ikke er 100 % tett (jeg dør jo ikke av luftmangel her inne..). (les mer …)