mennesket vs jorda
Med fare for å virke egoistisk, følelsesløs, kald, ond, osv:
Hvis vi fortsetter med det vi holder på med nå. Hvis vi fortsetter å “hjelpe barna i Afrika”, oppdager nye og bedre vaksiner, vaksinerer hele verden, finner kurer for alle slags sykdommer. Hvis vi utsletter alle dødelige sykdommer. Hvis vi bekjemper alle onde virus og svulster. Hvis vi skaper en sykdomsfri verden.
Hvis vi gjør uttrykk som utviklingsland og den tredje verden til historie, utrydder alt som kan kalles fattigdom og hungersnød. Hvis vi gjør slutt på alle kriger, alle onde menn, alle trusler. Hvis vi skaper den ideelle verden. Som det jo virker som er målet.
Vil det ikke bli ganske trangt om plassen her etterhvert?
PANIKK
KAN IKKE ET PERFEKT STUDIUM BARE DUMPE RETT NED I FANGET MITT?
Jeg har allerede gjort det her to ganger før.. Burde jeg ikke hatt litt mer peil nå?! Litt mer oversikt?
Panikk om formiddagen er sikkert ikke sunt. Får håpe det har roa seg til i ettermiddag.
Jeg skylder på Aftenposten.
Choose now, they croon
Angående valg, hvor mye valg har vi egentlig? Har ikke samfunnet vårt bestemt vårt livsløp ganske bra?
Gå på skole, ta utdanning, finne seg en kjæreste, skaffe seg en jobb, gifte seg, få barn, være en kjernefamilie, eventuelt skille seg, men få ny familie kanskje, få barnebarn, bli pensjonist, og dø…
I protest drikker jeg Foot of Africa og smører inn føttene mine - samtidig. Uten intensjon selvsagt.
Choose, they croon, the ancient ones, the time has come again
Det handler om valg. Det handler alltid om valg. Å velge det riktige. For min del begynte valgets kvaler i barnehagen, hvor jeg måtte velge om jeg ville bruke begge fornavna mine eller bare Siri. Jeg valge begge, av en eller annen grunn, selv om jeg til da somregel bare hadde blitt kalt Siri, hvertfall hjemme. Jeg lurer på hvorfor… Det var først etter videregående jeg igjen begynte å presentere meg som Siri igjen. Selv om jeg ble kalt Siri av familien hele tida.
Nå kan kanskje ikke det kalles et veldig viktig valg. (les mer …)
jeg har blitt spådd!
[...] Slik skal du bli gjenfødt som hele menneskeheten Siri. Homo Sapiens Siriensis!
Og det var helt uforberedt, det kom som en kalddusj i ansiktet (som forøvrig er noe positivt sett fra min side, spess om morran). Og den begynte svært så bra, spådommen, med vakre fremtidsvisjoner. Men enden var heller stygg, så listelusker som meg får passe seg for å havne i andre dimensjoner. Man vil jo ikke møte verdens undergang heller!
fremtidsplaner
Når jeg blir stor, da skal jeg ikke bli flyplass. Veldig mange mennesker kommer innom, men drar igjen innen få timer. Noen kommer ofte, men er der da somregel desto kortere. Noen kommer kun én gang, og jeg vil aldri få se dem
igjen.
Veldig mange er stressa. De flyr hit og dit, eller sitter stille og er nervøse. Noen er roligere, men alle følger med på klokka, ventende. Det er ikke pga selve fyplassen de er der. De haster videre, videre, alltid videre.
Noen blir sure. Hvis ikke alt er som det skal, som forventa, som det burde være. Hvis prisene er for høye. Hvis utvalget er for dårlig. Hvis personen bak skranken ikke forstår, eller ikke kan gjøre noe med kravene. Hvis en koffert kommer på avveie. Hvis det er for få sitteplasser. Hvis nye regler hindrer dem i å ta seg en røk.
Det er trafikk døgnet rundt. Kanskje bare tre timer om nattan hvor alt er stille. Biler og drosjer kjører konstant. Fly bråker. Vinger fryser. Skjer det en ulykke, får hele nasjonen vite om det, kanskje hele verden også.
En flyplass er ikke et sted du drar til for å ha det koselig eller gøy, en flyplass er kun et verktøy til forflyttelse. Og det vil ikke jeg bli. Derfor vil ikke jeg bli flyplass når jeg blir stor.
