Pseudologos - pseudonotater

Jeg har glemt hvem som sa det, men det var trykka i sosialpsykologi-boka mi. Jeg elska den boka for sitatene i’n:

Love is only a dirty trick played on us to achieve a continuation of the species.

Og så fra Hjemmelekser:

På et konsertopptak fra en eller annen Leonard Cohen-turné på åttitallet; mellom to sanger blir det stille og en kvinnestemme roper I love you, Leonard og han, uten et snev av ironi eller empati i stemmen: then come and live with me.

as
every
event changes my
life, as I constantly
fail to communicate,
or
rather to understand,
to love,
to be loved

To photograph a face
is to photograph the soul
behind it.

Photography is truth
truth twenty four times a second

Jean-Luc Godard

Angående gårsdagens innlegg. Jeg kom på et kapittel fra sosialpsykologiemnet jeg tok i fjor, “Helping others”. Altruisme (a motive to increase another’s welfare without conscious regard for one’s self-interests), finnes virkelig det? Hjelper man ikke andre også fordi man selv får en god følelse av det? For samvittighetens skyld?

“Men do not value a good deed unless it brings a reward” - Ovid

Jeg mener,

(les mer …)

“Og det er vanskelig, min gutt, egentlig ganske forferdelig, å være utøvende musiker. Ingen kan forstå det når man ikke har vært på podiet selv. Å skulle møte folks forventninger. Å skulle gå opp til eksamen hver eneste kveld, for stadig nye juryer. Åskulle sitte der, alene med de hårreisende tekniske vanskelighetene, de uttrykksmessige valgene. Å vite at nederlaget er bare et par feilslag unna, et øyeblikks ukonsentrasjon, …”

Ketil Bjørnstad: “Elven” (2007), s. 267

 I can feel it in my bones.

Forresten slår det meg at han har ganske lik skrivestil som meg. Eller jeg som han, er kanskje bedre å si…? Ufullstendige setninger ruler.

Siden jeg har hatt to eksamener i dag og akkurat har fått juleferie, gidder jeg ikke skrive noe fornuftig i dag. Så jeg gir dere et sitat fra Six feet under, episode 13:

Ruth: ”We didn’t die.”

I kompendiet jeg hadde som pensum til Verdensmusikk er det en artikkel av Nancy Guy. Hun har en teori, en påstand, som virkelig appellerer til meg. Hun bruker uttrykket “multiple realities”.

“Multiple realities” er ikke noen teori om flere verdener, flere plan med energi, osv. Det handler om mennesket. For ingen mennesker er like. Ingen har opplevd akkurat de samme tingene. Ingen har 100 % like gener og miljø. Ingen tenker helt likt. Hvordan kan man da oppleve verden som den samme? Man kan ikke oppfatte nøyaktig det samme som alle andre. Alle har sin virkelighet, sin “reality”, hver og en av oss. Derfor snakker Guy om “multiple realities”. (les mer …)

“You can’t ever really know a person. If you think you can,
you’re living in a fucking dreamworld.”

- David, Six Feet Under, season 3, ep 2.