Pseudologos - pseudonotater

å lese en bok, og halvveis i den oppdage at forfatteren har skrevet om yndlingsbandet ditt, ikke på en hyllende måte, ikke på en nedsettende måte, men kanskje på den beste måten - hvor hovedpersonen blir rørt (ikke til tårer-rørt, da, men you know) av bandet, av tekstene, hvor hovedpersonen kjenner seg igjen, hvor bandet har en innvirkning på hovedpersonen, og hvor hovedpersonen bor på det samme hotellet som både vokalisten i bandet og en annen stor forfatter endte sine dager på, hvor fantastisk er det ikke å oppdage det midt i en bok du leser?

Forøvrig ikke fullt så mye lykke å lese feilopplysninger. Men det er bare en fillesak, og alle kan jo ikke vite alt heller. …eller er det jeg som har tatt feil?

(jeg lover, ska lese pensum nå)

Det bare regner.

Og regner.

Jeg har fortsatt høstfølelsen i meg. Litt snø har dekket bakken i korte perioder, men den forsvinner fort, og vinteren går over i høst igjen.

Jeg kjørte til Oslo søndag kveld, og sannelig, omtrent ved Vestby begynte regnet å gå over i sludd! Da jeg var kommet helt inn til Oslo, snødde det. Yeay, tenkte jeg. Vinterfølelse. Og da jeg parkerte ved studentbyen, ble jeg møtt med hvite trær og nymåkede veier.

Men da jeg våknet mandag morra, var snøen utafor utgangsdøra blitt glattis. Da jeg vandret til min første forelesning dette semesteret, var det nesten ikke noe hvitt igjen. Og da jeg om ettermiddagen kjørte tilbake fra Oslo, ble jeg igjen kjørende i regnet.

Og det var blitt høst igjen.